Det er lørdag formiddag. Ali og Rana er i byen. De har en hel dag for seg selv. Sam og Hoda har dratt på hyttetur sammen med Ola og foreldrene hans. Det er så godt å ha god tid. De går inn på en kafé for å spise lunsj. Det er lenge siden de har gjort noe slikt sammen. 

De finner et bord, men akkurat idet de setter seg, ser Ali at Jon sitter ved et annet bord sammen med ei dame, men det er ikke Astrid. Ali ser på Rana og nikker i retning av bordet. Hun løfter på øyenbrynene og ser spørrende på Ali: "Men er det ikke …?" "Jo", sier Ali, "det er Lisa som sitter sammen med Jon, og han ser veldig glad ut, nesten forelsket".

Plutselig ser Jon dem, og da snur også Lisa seg. Begge smiler og vinker til Rana og Ali som bestemmer seg for å sette seg sammen med dem. De kan heller gå et annet sted senere.

Ali:         Hei, så morsomt å se dere her! Det var en overraskelse! Hvor er Astrid?

Jon:        Ikke her, iallfall. Vi har gjort det slutt. Det ble for vanskelig. Vi passet ikke sammen. Vi hadde en diskusjon om å låne hytta til Per. Jeg ville dra dit, men hun ville ikke. Vi pratet mye etter det, og ble enige om at vi ikke passet så godt sammen likevel.

Ali:         Jeg kjenner jo ikke Astrid så godt, men jeg tror det var fornuftig å gjøre det slutt. Dere er ganske ulike. Selv om motsetninger tiltrekker hverandre, er det jo ikke sikkert at det går så bra.

Lisa:       Helt enig, Ali. Det er mye koseligere at Jon drikker kaffe med meg. Og han har nettopp invitert meg på kino i kveld. Jeg gleder meg veldig.

Rana:     Så hyggelig. Vi går for sjelden på kino.

Ali:         Du vet hva jeg har sagt tidligere, Lisa. Nå har du sjansen.

Jon:        Hva har du sagt? Sjansen til hva? 

Ali:         Det er en hemmelighet mellom Lisa og meg.

Lisa:       Ali  har ertet meg med at jeg er forelsket i deg ...

Jon:        Hun er ikke forelsket. Vi er forelsket – i hverandre. Jeg har vært litt dum og og ikke skjønt noenting. Jeg var alt for opptatt med andre ting og så ikke Lisa selv om hun har vært her hele tiden.

Lisa:       Ja, det tok litt tid, men nå er vi sammen. Du hadde rett, Ali. Jon er en fin fyr, og vi passer så godt sammen. Og så er det en ting han ikke ser.

Rana:     Hva er det?

Lisa:       Rullestolen min.