Setninger

Indirekte tale

Vi kaller det direkte tale når vi skriver akkurat det som noen sier eller spør om. Når vi forteller hva noen har sagt eller spurt om, kaller vi det indirekte tale. Vi må ofte endre noen ord, særlig pronomen, når vi skal gjøre om fra direkte til indirekte tale.

Når vi skal referere hva noen andre sier, bruker vi subjunksjonen at. Vi må ofte endre flere ting i leddsetninga. 

I setninger med indirekte tale eller indirekte spørsmål bruker vi ofte verb som si, fortelle, spørre og lure på i hovedsetningen.

• Han sier at de kommer i morgen.
• Hun forteller at han er syk.
• Han spør om legen har kommet.
• De lurer på om du er frisk.

Når vi går fra direkte tale til indirekte tale,må vi forandre på setningen:

1. Vi må forandre pronomen fra første til tredje person:

2. Setningsadverb kommer etter verbet i helsetning, men i indirekte tale (leddsetning) kommer det før verbet:

3. I indirekte tale (leddsetning) kommer subjektet vanligvis først, rett etter subjunksjonen. Derfor må vi flytte andre uttrykk (tid/sted) til slutt:

Indirekte spørsmål

Når vi skal referere et spørsmål uten spørreord (ja/nei-spørsmål), bruker vi subjunksjonen om. Etter subjunksjonen kommer subjektet. Vi må også forandre pronomen.

Uttrykk:
Du kan lære subjunksjonene som uttrykk med disse verbene:[8]

Når vi skal referere spørsmål med spørreord, kan spørreordet (hva, hvem, hvorfor, hvilken, hvordan, når) bli subjunksjon i leddsetninga. Sammen med verbet spør kan vi velge om vi har med subjunksjonen om i tillegg, eller bare spørreordet. Sammen med andre verb kan vi ikke bruke både om og spørreord.

Uttrykk:

Oppsummering:
I indirekte tale / spørrende leddsetning må vi:

a) sette inn riktig subjunksjon (at, om/spørreord)
b) flytte subjektet til starten av leddsetninga, sjekke om vi må sette inn som 
c) flytte setningsadverb fra etter verb til før verb (leddsetning)
d) endre pronomenene (min sin etc.)

Adverb med to former

Noen adverb har to former: én for verb med bevegelse og én for verb uten bevegelse:

• Yosef sier at han vil dra dit. (dit - med bevegelse)
• Yosef trives når han er der. (der - uten bevegelse)

Formene med bevegelse bruker vi ofte sammen med verb som gå, dra, reise og kjøre. Husk at vi aldri bruker preposisjon foran disse adverbene.

Ubestemt pronomen: en/man

Man og en bruker vi om folk flest, uten noen spesiell referanse.

Man kan bare være subjekt i setninga, mens en kan være subjekt eller objekt.

Man kan ikke ha genitiv med -s, men det kan en:

Hvis du vil bruke man, må du forandre setninga:

Legg merke til at hvis du bruker man i én del av setninga, må du vanligvis bruke man i hele setninga: