17 Grammatikk

17 Grammatikk

Tellelige og utellelige substantiv

Noen substantiv viser til noe vi ikke kan telle. De kan ikke ha flertallsform. Det er spesielt «stoffnavn».

  • Sammen med disse utellelige substantivene kan vi bruke mye (mer - mest) og noe. 
  • Sammen med tellelige substantiv i flertall, bruker vi mange (flere - flest) og noen.

Mye (mer – mest) / noe

Mange (flere – flest) / noen
 

Vi kan telle flasker, kopper, glass, desiliter
mye vann mange flasker vann
mer kaffe flere kopper kaffe
noe øl noen glass øl
sukker desiliter sukker

 

Vanligvis bruker vi ikke ubestemt artikkel sammen med de utellelige substantivene. 

Du må drikke mye vann..

 

 

Legg merke til at noen og noe kan stå alene:

Skal du møte noen? (= personer)
Skal du spise noe? (= ting)

 

Noe og mye kan også stå sammen med infinitiv:

Vil du ha noe å spise?
Yosef har mye å gjøre. 

 

Hvis vi har adjektiv etter noe eller mye, må vi bruke intetkjønnsformen.

Skal du ha noe annet?
Jeg har lyst på noe nytt til huset.
Hun kjøpte mye fint i byen i går.

 

 

All, alt, alle - hele

All brukes med utellelige substantiv i hankjønn og hunkjønn entall, mens alt brukes med utellelige substantiv i intetkjønn entall. Alle bruker vi med tellelige substantiv i alle kjønn i flertall.

Utellelig
De spiste all maten.
De spiste all suppa.
De spiste alt brødet.
 
Resultatet er at det ikke finnes mer mat, suppe eller brød.
 
Tellelig
De spiste alle bananene.
De spiste alle pærene.
De spiste alle eplene.
 

Resultatet er at det ikke finnes flere bananer, pærer eller epler.

Alt og alle kan stå alene. Da betyr alt «alle tingene» og alle betyr «alle menneskene eller tingene i samme kategori»:

De spiste alt. Bordet var fullt av mat da de begynte. Da de sluttet å spise, var det tomt for mat.
De spiste alle. De lå fire epler på bordet. De spiste alle fire eplene.
Jeg snakket med alle. Jeg var på et møte. Det var 20 personer der. Jeg snakket med alle 20.

 

Merk at kvantorene all/alt, alle og hele brukes med forskjellig betydning.

Situasjon Mengde Resultat
Familien har spist alt brødet. Utellelig mengde brød Det er tomt for brød.
Familien har spist alle brødene. For eksempel tre brød Det er tomt for brød.

 

Når vi bruker ordet hele, tenker vi på en hel ting (1/1).

 

Situasjon Mengde Resultat
Familien har spist hele brødet. Ett brød Dette brødet er spist, men familien kan ha mer brød.

 

 

 

Ordenstall

I kapittel 4.4 Ekstra  finner du ei liste med ordenstallene. Repeter dem gjerne nå. Vi bruker ordenstall blant annet i datoer, men årstall er ikke ordenstall.

Vi kan si datoer med eller uten preposisjon:

  17. mai 1814
Uten preposisjon hvis vi sier navnet til måneden: syttende mai attenfjorten
Preposisjonen i mellom ordenstall for dag og måned: syttende i femte
Ikke preposisjon før årstallet: syttende i femte ___ attenfjorten

 

Hvis vi skal skrive ordenstall i tekst, må vi ha punktum etter tallet.

Tall  Ordenstall
7 sju 7. sjuende
86 åttiseks 86.  åttisjette

 

Det er tirsdag 24. oktober 2017. = Det er tirsdag tjuefjerde oktober totusenogsytten.
Det er tirsdag 24.10.2017. = Det er tirsdag tjuefjerde i tiende totusenogsytten.

 

Når vi skriver ordenstallene med bokstaver, setter vi inn den foran ordenstallet:

24. oktober - den tjuefjerde oktober

 

Husk at vi ikke bruker stor forbokstav i navn på måneder.

 

Regneoperasjoner

Addisjon

Vi bruker tegnet + for addisjon. Det heter pluss eller plusstegn.

Tegnet = har to navn, enten er eller er lik

2 + 2 = 4 To pluss to er fire.
To pluss to er lik fire.

 

Verbet som vi bruker for addisjon, er å addere. Et annet vanlig uttrykk er å legge til.

Subtraksjon

– er symbolet for subtraksjon. Det heter minus eller minustegn.

5 – 2 = 3 Fem minus to er tre.
Fem minus to er lik tre.

 

Legg merke til at en i Norge også kan bruke tegnet ÷ i subtraksjon. Vi bruker ikke ÷ i divisjon.

Verbet som vi bruker for subtraksjon, er å subtrahere. Et annet vanlig uttrykk er å trekke fra.

Divisjon

: er symbolet for divisjon. Det heter divisjonstegn.

9 : 3 = 3 Ni dividert med tre er tre.
Ni dividert med tre er lik tre.
Ni delt på tre er tre.		  

 

Uttrykket som vi bruker for divisjon, er å dividere med. Et annet vanlig uttrykk er å dele på.

Multiplikasjon

• er symbolet for multiplikasjon. Det heter multiplikasjonstegn.

4 • 3 = 12 Fire multiplisert med tre er tolv.
Fire multiplisert med tre er lik tolv.
Fire ganger tre er tolv.

 

Uttrykket som vi bruker for multiplikasjon, er å multiplisere med. Et annet vanlig uttrykk er å gange.

 

Telefon

Norske telefonnummer har 8 siffer. Vi kan si numrene på flere måter.

a)  To + to + to + to tall (vanligst for fasttelefon):
Telefonnummeret mitt er 12 34 56 78.
  tolv, trettifire, femtiseks, syttiåtte
b)  Tre + to + tre tall (vanligst for mobiltelefon):
Telefonnummeret mitt er 456 78 901.
  fire-fem-seks, syttiåtte, ni-null-en
fire-femtiseks, syttiåtte, ni-null-en

 

 

Årstall

Årstall har to systemer:

1905 (tall med 0 - null)  nittenfem nittennullfem
nittenhundreogfem
1955 (årstall før 2000)  nittenfemtifem  
2000 (1000, 2000)    totusen
2005   totusenogfem
2017 (1001-1099 og 2001-2099)  tjuesytten totusenogsytten