13 Grammatikk

13 Grammatikk

Verb

 

Verbene synes, tro og tenke

Vi bruker verbet synes når vi snakker om noe vi liker personlig . Denne meningen er basert på erfaring.

  • Rana synes at det er fint å være på biblioteket. (Rana er ofte på biblioteket. Hun har erfaring med å være der.)
  • Hva synes du om denne boka, Iman? (Iman har lest boka, så hun har en mening om den.)

 

Vi bruker verbet tro når vi snakker om fakta som det er mulig å sjekke:

  • Ahmed: Hei Yosef. Er Iman her?

       Yosef:    Nei, hun er ikke her. Jeg tror at hun er på biblioteket. 

(Yosef vet ikke hvor Iman er, men han vet at hun pleier å besøke biblioteket ofte. Det er en faktaopplysning som det er mulig å sjekke, for eksempel ved å spørre Iman.)

Husk at vi også bruker verbet tro om religion.

  • Jon tror på Gud.

 

Verbet tenke bruker vi vanligvis om prosesser i hjernen. Vi bruker ofte tenkesammen med på:

  • Hva tenker du på?
  • Ali sitter og tenker på et dikt.

 

Adjektiv som substantiv

Adjektiv kan brukes alene som substantiv. Ofte viser uttrykkene til personer/mennesker.

Hoda er glad i de voksne i barnehagen.
Hoda er glad i de voksne personene i barnehagen.

 

Mengdeordene mange (flere, flest) og få (færre, færrest) kan også brukes alene som substantiv.

 

De fleste trives på skolen min.
De fleste personene/elevene trives på skolen min.

 

Mange unge går på skole.
Mange unge mennesker går på skole..

 

Adjektivene må følge reglene for adjektiv selv om de fungerer som substantiv i setningene:

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ansatt person den ansatte personen flere ansatte personer de ansatte personene
en ansatt  den ansatte flere ansatte de ansatte
       
    mange personer – flere personer de fleste personene
    mange                – flere de fleste  

 

Vi ser at adjektivet følger adjektivbøyinga også når det står som substantiv. Adjektivet får endelsen -e både i bestemt form og i flertall. Det er viktig å huske den bestemte artikkelen hvis adjektivet står i bestemt form.

Noen eksempler:

Bestemt form flertall Forklaring
de ansatte de menneskene som er ansatt, som har jobb
de arbeidsløse /
de arbeidsledige		 de menneskene som ikke har jobb
de fattige de fattige menneskene
de fleste de fleste menneskene
de færreste de færreste menneskene 
de gamle /
de eldre		 de gamle/eldre menneskene
de kristne de kristne menneskene, som tilhører kristendommen
de unge de unge menneskene
de voksne de voksne menneskene

 

 

 

Komma

1. Vi bruker alltid komma før men:

Ousa kommer fra Syria, men hun bor i Trondheim nå.
Zain er flink, men han bruker lang tid på oppgavene.

 

2. Vi bruker komma før konjunksjonene og, for og så når de følges av ei komplett helsetning:

Han har bodd i Norge i tre måneder, og han skal begynne på skole nå.
De reiste først til Tyrkia, og etterpå kom de til Norge.
Hun mistet nøkkelen, så hun kan ikke låse opp døra.
Han er trøtt hele dagen, for i det siste har han ikke sovet så godt.

 

3. Vi bruker komma før og etter ei innskutt setning eller andre innskudd:

Farez, som kommer fra Libanon, jobber på Bunnpris.
Flere utenlandske familier, særlig fra Tyrkia, slo seg ned i Trondheim.
Sønnen deres, Mehmet, skal begynne på skolen.

 

4. Vi bruker komma ved oppramsing:

Abila spiser vanligvis kylling, pasta, laks, ris og grønnsaker til middag.
Elevene fra hver skole går sammen, vifter med flagg og roper Hurra! 
Amena, mannen hennes, sønnen hennes og noen av vennene deres skal på fest.

 

5. Vi bruker komma etter leddsetning når den er først i ei helsetning:

Hvis Amena hjelper ham, blir Nizar glad.
Selv om skoledagene var lange, likte jeg meg godt.
Boka som ligger der borte, er mi.

 

6. Vi bruker komma etter direkte tale:

«Jeg synes at Hoda bør begynne i barnehagen», sier Rana.
«Kommer du snart», spurte Lisa.