Mina både gledet seg og gruet seg til fødselsdagen sin. Hun inviterte mange venner, slik som foreldrene foreslo.  De ble fem jenter og seks gutter. Foreldrene hennes kom hjem fra matbutikken med mange fulle bæreposer. De brukte mye tid på kjøkkenet, og snart luktet det deilig av kyllingkebab, stekte grønnsaker og ris med safran.

Mina dekker på bordet selv. Hun legger først på en duk. Så setter hun tallerkener og glass på bordet. Ved siden av tallerkenene legger hun kniv og gaffel. Skal gaffelen ligge til høyre eller venstre? Hun tenker litt, og så legger hun gaffelen på venstre side av tallerkenen og kniven på høyre. Hun setter fram vann og brus. Salt og pepper setter hun midt på bordet. Der skal også maten stå.

Noen av gjestene så litt overrasket ut da foreldrene hennes hilste på dem. Ingvild og Petter var i mistenkelig godt humør, og Mina ble litt nervøs. Nina og Hilde ga henne ei flaske vin i bursdagsgave. Mina gjemte gaven på soverommet sitt. Iman ga henne en CD med arabisk musikk. Den ble hun glad for.

Da gjestene satte seg ved bordet, gikk Minas foreldre ned trappa til kjellerstua for å se på TV. Alle skrøt av kyllingen. De pratet og lo. Nina og Hilde hadde også med vin til seg selv, og lot Ahmed smake på den. Han sa at han likte den, og fikk mer vin. Etter maten satte de på CD-en fra Iman, og noen begynte å danse. Alle hadde det gøy, og Mina begynte å slappe av og kose seg. Så drakk Ahmed enda mer vin, og ble litt full. Petter danset langsomt og tett med Nina. Etter dansen satt de i sofaen og kysset hverandre. Minas foreldre kom inn i stua med bursdagskaka. De så at Petter satt med Nina på fanget, og Mina ble flau.

Yosef lette etter et toalett. Han gikk forbi Hilde og Omar som sto på gangen og klinte. Det var flaut, syntes Yosef, han ble sjenert. På toalettet satt Ahmed på knærne og spydde.  Yosef hjalp ham med å vaske doen etterpå. Ahmed skammet seg og ville dra hjem. Yosef hentet jakka si og gikk, han også. Han syntes ikke at festen var hyggelig lenger.

Da festen var slutt, var Mina lei seg. Foreldrene var skuffet over vennene hennes. De spurte henne om hun også drakk alkohol, og om hva slags forhold hun hadde til gutter. Mina ble sint. Hun syntes at foreldrene burde stole på henne, selv om noen av vennene hennes gjorde andre valg og hadde andre verdier enn henne. Dessuten var hun 18 år og voksen nå. Det var hennes liv og hennes venner, som hun var glad i. Samtidig var hun irritert på dem. "Må man drikke for å ha et sosialt liv i dette landet?" tenkte hun.

Neste dag traff hun Nina og Hilde på treningssenteret. De snakket bare om bursdagsfesten hennes. "Vi hadde det så gøy! Så fine foreldre du har. Så god mat! Iransk mat er topp! Tenk at foreldrene dine gjorde alt det for deg! Så fin familie du har. Så heldig du er! Oi, er klokka så mye? Vi må dra. Ha det!"

De forsvant ut døra. Mina sto igjen, glad og litt forvirret. Ja, hun hadde både fine foreldre og fine venner! Hun ville velge det beste fra to verdener. Hun måtte stå for sine egne meninger og verdier. Men var det mulig?