14 Grammatikk

14 Grammatikk

Sammensatte substantiv

På norsk kan vi lage substantiv som er satt sammen av to eller flere ord. Substantiv som er satt sammen av to (eller flere) substantiv, er veldig vanlig. To substantiv etter hverandre skriver vi alltid i ett ord, uten mellomrom. Det siste substantivet i sammensetninga bestemmer hvilket kjønn substantivet har, og det bestemmer også hvilke endelser substantivet får i flertall og i bestemt form entall:

(en) mat + (en butikk → en matbutikk
en matbutikk – matbutikken – matbutikker – matbutikken 
(en) kjeller + (ei) stue → ei kjellerstue
ei kjellerstue – kjellerstua – kjellerstuer – kjellerstuene 

 

Vanligvis er det første ordet en nærmere beskrivelse av det siste ordet.

en kyllingkebab → en kebab laget av kylling
ei kjellerstue  → ei stue i kjelleren

 

I eksemplene over setter vi substantivene direkte sammen. Noen ganger må det være en -s- eller en -e- mellom ordene. Det kaller vi fuge-s og fuge-e (eller binde-s og binde-e). Det første ordet bestemmer vanligvis om vi skal ha fuge-bokstav.

bursdag + kake = bursdagskake

 

Fra dette kan vi se at alle sammensatte substantiv som starter med «bursdag», må ha ‑s‑:

bursdagsfest, bursdagsgave, bursdagskort

 

Ord som slutter på -dom, -else, -het, -sjon, -ing og -skap har alltid -s-.

ungdomsskole, begravelsesbyrå,kjærlighetsbrev, kommunikasjonsproblem, stillingsannonse, vennskapsbånd

 

Noen korte ord har fuge-e-:

barneskole

 

Vi kan også lage sammensatte ord med mer enn to deler:

ungdom + skole + lærer → ungdomsskolelærer → lærer på ungdomsskolen

 

Vi kan også ha ord fra andre ordklasser først. Når det siste ordet er substantiv, blir hele ordet substantiv.

å sove + et rom → et soverom
å bære + en pose  → en bærepose
å svømme + en hall  → en svømmehall

 

Vi bruker bindestrek hvis to ord er sammensatt med det samme ordet til slutt:

en barneskole + en ungdomsskole = en barne- og ungdomsskole
en gangvei + en sykkelvei = en gang- og sykkelvei

 

 

 

Legge/sette, ligge/stå/sitte

Når vi skal beskrive hvordan vi plasserer noe, bruker vi verbene legge eller sette. Det kommer ofte an på om tingen er flat eller mer oppreist.

Horisontal/flat: Mina legger kniven på bordet.
Vertikal/oppreist: Hun setter flaska på bordet.

 

Når vi har plassert tingen, bruker vi verbene ligge eller stå på samme måte.

Horisontal/flat: Mina legger kniven på bordet. → Kniven ligger på bordet.
Vertikal/oppreist: Hun setter flaska på bordet. → Flaska står på bordet.

 

Vi kan vanligvis se på tingen om den ligger horisontalt eller står vertikalt, men noen ganger er det ikke så lett.

Mina setter fatene på bordet. Fatene står på bordet.

 

Selv om fat er flate, bruker vi altså sette og stå. Det vanlige er at bestikk ligger, mens servise (glass, fat osv.) står.

Om bygninger og steder bruker vi vanligvis ligge:

Nidarosdomen ligger i Trondheim sentrum.
Bergen ligger mellom sju fjell.

 

Verbet sitte bruker vi bare om levende vesener (mennesker/dyr):

Rana setter Hoda på stolen.  Hoda sitter på stolen.
Vær så god, sett deg! (oppfordring til en person) Sitt! (kommando til en hund)

 

Legg merke til bøyinga av verbene:

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
å legge legger la har lagt
å ligge ligger lå  har ligget
å sette setter satte har satt
å sitte sitter satt har sittet
å stå står sto har stått

 

Uregelmessige substantiv

1. Her finner du lister med noen vanlige substantiv med spesiell bøying.

Noen familieord/personer:

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mor mora mødre mødrene
en far faren fedre fedrene
ei datter dattera døtre døtrene
en bror broren brødre brødrene
en mann mannen menn mennene
en nordmann nordmannen nordmenn nordmennene

 

Noen kroppsdeler:

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en fot foten føtter føttene
ei hånd/ei hand hånda/handa hender hendene
et kne kneet knær knærne
et øye øyet øyne øynene

 

Noen andre substantiv:

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bok boka bøker bøkene
ei natt natta netter nettene
ei strand stranda strender strendene
et tre treet trær trærne

 

2. Noen intetkjønnssubstantiv har vanligvis spesiell form i bestemt form flertall[1].

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et barn barnet barn barna
et bein beinet bein beina

 

3. Noen intetkjønnssubstantiv har endelse i ubestemt form flertall selv om de bare har én stavelse (korte). Sted er det viktigste eksemplet på dette.

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et sted stedet steder stedene

 

4. Noen hankjønnssubstantiv har ikke endelse i ubestemt form flertall.

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en euro euroen euro euroene
en feil feilen feil feilene
en kjeks kjeksen kjeks kjeksene
en liter literen liter literne
en meter meteren meter meterne
en russ[2] russen russ russene
en sko skoen sko skoene
en ting tingen ting tingene

 

5. Noen intetkjønnssubstantiv har ikke endelse i ubestemt form flertall selv om de har to stavelser. Dette gjelder mange sammensatte substantiv eller ord som kommer fra gamle sammensatte substantiv:

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et avsnitt avsnittet avsnitt avsnittene
et eventyr eventyret eventyr eventyrene
et opptak opptaket opptak opptakene
et uttrykk uttrykket uttrykk uttrykkene

 

6. Noen intetkjønnssubstantiv har valgfri form i ubestemt flertall. Her er noen slike eksempler. I denne boka bruker vi formen med strek under. Det viktigste er å være konsekvent, som betyr at du alltid må bruke den samme formen når du skriver.

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et problem problemet problem/problemer problemene
et program programmet program/ programmer programmene
et tema temaet tema/temaer temaene

 

7. Noen substantiv brukes vanligvis bare med flertallsform

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et søsken) (søskenet) søsken søsknene
(en penge) (pengen) penger pengene

 

Ordliste familie

En moderne norsk kjernefamilie er vanligvis ganske liten og består av mor og far med ett eller flere felles barn.

en forelder – to foreldre: ei mor og en far
et barn – to barn: ei datter (flertall: døtre), en sønn (flertall: sønner)

 

En norsk storfamilie inkluderer flere familiemedlemmer enn kjernefamilien. Her finner vi for eksempel besteforeldre og kanskje tanter, onkler og søskenbarn. Storfamilien kan også inkludere svigerfamilie eller stefamilie.

Besteforeldre/tanter/onkler/søskenbarn:
ei bestemor: mormor (din mors mor) og farmor (din fars mor)
en bestefar: morfar (din mors far) og farfar (din fars far)
ei tante: søstera til din mor eller far, eller gift med onkelen din
en onkel: broren til din mor eller far, eller gift med tanta di
et søskenbarn: ei kusine (dattera til tanta eller onkelen din) eller en fetter (sønnen til tanta eller onkelen din)

 

Stefamilie/bonusfamilie:
ei stemor / et bonusmor: gift/samboer med faren din
en stefar / en bonusfar: gift/samboer med mora di
ei stesøster / ei bonussøster: dattera til stemora eller stefaren din
en stebror / en bonusbror: sønnen til stemora eller stefaren din
halvsøsken: ei halvsøster / en halvbror: har samme mor eller far, men ikke felles forelder nummer to
et bonusbarn: I det siste har det blitt vanlig å kalle stebarn og -søsken for bonusbarn for å vise at man er glad for å ha disse barna.

 

Svigerfamilie:
svigerforeldre: ei svigermor (mora til din partner/ektefelle) og en svigerfar(faren til din partner/ektefelle)
ei svigerinne / ei svigersøster: søstera til din partner/ektefelle eller kona til broren din
en svoger / en svigerbror: broren til din partner/ektefelle eller mannen til søstera di
ei svigerdatter / en svigersønn: kona eller ektemannen til din sønn/datter