En dag dukker det opp en interessant sak på sportsnyhetene. En av de mest kjente tyske spillerne, Mezut Özil, nekter å spille på det tyske landslaget. Etter at Tyskland tapte flere viktige kamper, var det mange som kritiserte ham. Noen mente at han var en dårlig fotballspiller, mens andre kritiserte ham fordi han har tyrkisk bakgrunn. Özil sier at tyske fotballsupportere sier at han er tysk når Tyskland vinner, men at han er innvandrer når Tyskland taper. Özil sier også at selv om han betaler skatt i Tyskland og vant VM med Tyskland i 2014, er han likevel ikke akseptert i samfunnet. Ali synes at dette er rart siden Özil er født i Tyskland. Det samme er foreldrene hans. Besteforeldrene ble født i Tyrkia. I avisa står det at han er tredjegenerasjons innvandrer. Hvor lenge må en bo i Tyskland for å bli tysk? Hvor mange generasjoner må gå før en person som Mezut Özil blir akseptert som tysker?

I avisartikkelen sier Özil at det er stor forskjell mellom ham og andre landslagspillere. Han spør  om hvorfor folk sier at han er tysk-tyrkisk, mens Lukas Podolski og Miroslav Klose, som han har spilt med, aldri blir kalt tysk-polske? Özil mener at at kritikken kommer av rasisme og manglende respekt, så derfor vil han ikke spille mer for landslaget.

Ahmed setter seg ned for å tenke. Hva betyr det å være norsk, syrisk, norsk-syrisk eller syrisk-norsk? Hva mener vennene hans om dette? Føler de at de er en del av Norge, eller føler de at de er utafor? Og hva med barn av syriske foreldre som blir født her i Norge? Hva skal en kalle dem? Er de andregenerasjons innvandrere eller førstegenerasjons nordmenn? Eller hva? Og hva med barnebarn? Dette må han diskutere med Jon og Ingvild.