►100% 

 ► 70%  Record

Ahmed står på bussholdeplassen og venter på Yosef, Ingvild og Mina. Han har bare møtt dem én gang før, på festen hos Petter. De skal gå på tur ute i naturen, i Bymarka, og har avtalt å møte hverandre her. Ahmed har gledet seg i mange dager, men været er ikke bra. Vil de gå på tur i så dårlig vær? Han ser på klokka. Han har ventet i ti minutter. Kanskje de ikke kommer?

De kommer med buss, tolv minutter for seint. Ahmed blir glad.

Ingvild: Hei Ahmed! Har du ventet lenge på oss? Beklager, vi kom for seint til bussen!

Ahmed: Jeg har ventet på dere i 10 minutter.

Yosef: Ingvild har laget matpakke til oss. Hun har planer om en lang tur!

Mina: Vi har tenkt å gå til Grønlia. Har du vært på Grønlia før?

Ahmed og Yosef har aldri vært på Grønlia. Ingvild og Mina har vært der mange ganger. De begynner å gå. Samtidig begynner det å regne.

Yosef:  Når er vi framme?

Mina: Jeg vet ikke. Om en halvtime, kanskje?

Yosef:  Åhhh…. Det er så kaldt. Jeg fryser i hjel!

Ingvild:   Vi nordmenn sier: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!"

Yosef:  For noe tull! Bare nordmenn kan si noe så dumt! Det blåser, det regner, det er kaldt! Er ikke det dårlig vær, da?

Mina:  Du må ta på deg varme klær.

Yosef:  Jeg har tatt på meg varme klær, men jeg fryser likevel. Jeg er våt.

Mina: Ja, det regner i dag. Du må ha på deg regntøy og støvler! Ikke joggesko!

Yosef:  Regntøy og støvler koster penger. Det er dyrt å leve i dette landet!

Ingvild:   Gå fort! Da blir du snart varm.

Mina: Ja, lær å gå på tur av Ingvild! Hun kan det!

Ingvild: "Ut på tur, aldri sur!" Er du ikke enig, Ahmed?

Ahmed nikker, men han forstår ikke dette. Han blir ofte sur av å bli sliten, og han liker ikke kaldt og vått vær.  Han blir bare med på tur fordi han vil bli kjent med Ingvild og Yosef.

De går fort, og etter tre kvarter er de på Grønlia. Det har sluttet å regne, og sola skinner. Ingvild kjøper te og Yosef varm sjokolade, de andre  kjøper kaffe.  De setter seg ved et bord og spiser brødskiver med pålegg fra Ingvilds matpakke.

Ahmed er sliten, sulten og tørst etter turen til Grønlia. Derfor er det ekstra hyggelig å hvile, spise og drikke nå. "Er dette hemmeligheten?" tenker han. "Har jeg lært å gå på tur nå?"